I denne uka har jeg fulgt saken om at elever ved Markaplassen ungdomsskole opplever det som urettferdig at de kun har en skole å velge når de skal søke seg på videregående skole. Dette er et problem jeg synes Rødt i fylkestinget skal ta på alvor til tross for at vi er i mot karakterbasert (fritt) skolevalg.
Jeg husker selv hvor skuffa og irritert jeg var da nærskoleprinsippet ble innført i 2004, det samme året jeg selv skulle søke videregående skole, og alt bråket rundt det den gang. Det er derfor med stor begeistring jeg leser om elevene ved Markaplassen som tar opp dette som et reelt problem for de elevene som bare har en videregående skole innenfor en radius på 6 km fra der de bor. Riktignok var jeg null politisk engasjert da nærskoleprinsippet ble innført, så jeg visste ikke bedre enn at høyresia var de som hadde rett i denne saken. Heldigvis skjønner jeg mer av greia nå og er stolt av å være mot karakterbasert skolevalg, men jeg har også såpass rettferdighetssans at jeg ønsker at elevene ved Markaplassen (og andre dette gjelder) skal ha muligheten til å velge mellom de to-tre nærmeste skolene, da de fleste andre elevene kan velge mellom to eller flere nærskoler.
Et viktig argument ved nærskoleprinsippet er at de elevene som ønsker å gå på en skole i nærheten ikke skal risikere å bli utkonkurrert av elever på grunnlag av karakterer, slik at de må reise langt eller i verste fall flytte på hybel for å gå på en skole langt unna hjemmet. På den måten øker sjansen for at elever faller ut av skolen pga manglende motivasjon. Dette er såpass alvorlig urettferdig at det burde være grunn godt nok for at høyresia (hovedsakelig FRP og Høyre) skjønner at konkurranse ikke er roten til alt godt. Det leder meg inn på det andre argumentet for nærskoleprinsippet: Fritt skolevalg bidrar til å skape A- og B skoler der de flinkeste elevene samler seg på de mest prestisjeomtalte skolene. Partiene som støtter fritt skolevalg mener det er rettferdig at de glupeste elevene blir premiert med å få gå på den beste skolen. Vel, mulig det er rettferdig for de glupeste, men ikke for alle andre. Hvis vi skal snakke rettferdighet og frihet mener jeg det burde fordeles på flest mulig hjerner. De smarte elevene taper tross alt ikke på å gå på en skole der folk er forskjellig, heller tvert om.
Men så til elevene som kun har en videregående skole innenfor en radius på 6 km fra der de bor. Et stort flertall av elevene bor i dag i nærheten av to-tre videregående skoler de kan velge mellom, og jeg innser derfor at det er et problem at det eksisterer en gruppe som ikke har muligheten til et miljøskifte etter å ha vært i det samme miljøet i 10 år. For noen kan dette bidra til manglende trivsel og dermed manglende motivasjon og i verste fall at elever dropper ut av skolen. Jeg håper derfor at fylkestinget kan åpne for unntak slik at de elevene dette gjelder har mulighet til å velge mellom de to eller tre nærmeste skolene. AP har gått ut med at de ønsker et slikt unntak og at de ønsker å prate med de elevene som har frontet saken i Adressa og ved å skrive brev til fylkesordføreren. Ikke skjønner jeg hva som er greia med å skulle prate med elevene når de har sagt ganske klart i fra hva de mener om saken. Det er vel strengt tatt viktigere å legge fram forslaget for de andre partiene å få det overstått før det er for sent.
