1.mai 2011

Da har jeg endelig fått deltatt på 1.mai igjen etter å ha gått glipp av de to foregående. Og det var jammen en storartet opplevelse. Det er lite som føles bedre enn å gå i tog sammen med kamerater i fagbevegelsen på 1.mai.

LO i Trondheim hadde booka Fagforbundets leder, Jan Davidsen, som årets hovedtaler på torgmøtet. Og da føler man seg fort litt liten når man skal holde appell rett etter han, noe som denne gangen var meg. Det gikk stort sett bra, bortsett fra at jeg fikk et par sekunders hjerneteppe når jeg skulle åpne appellen med å si noe så enkelt som ”Gratulerer med dagen”.  Måtte tenke meg om det var ”Gratulerer” eller ”Til lykke” man skulle si. Derfor ser jeg også sånn passe nervøs ut i starten. Resultatet kan dere se nedenfor.

Takker til alle som kom bort etterpå for å fortelle at de satte pris på det jeg sa.  

Jan Davidsen holder hovedtalen.

Finn Erik Thoresen, Leder i Norsk Folkehjelp,

holdt også en svært engasjerende appell om

Israels okkupasjon av Palestina.

Siden jeg måtte stille opp for LO fikk jeg dessverre ikke gå under den kule parolen til Rød Ungdom som fokuserte på arbeidermakt med påskriften ”Hvorfor stopper demokratiet ved inngangen til arbeidsplassen? Vi vil velge sjefen vår sjøl!” Og siden jeg holdt appell ble det vanskelig og samtidig befinne seg på taket på Trondheim Torg for å droppe banner. Men mine kjære RU-venner gjorde en kjempe jobb! Bare sjekk resultatet!

Etter torgmøte var det sosialt samvær i bakgården på P14 med appeller fra Rødts flotte toppkandidater til kommune- og fylkestingsvalget, dvs. Arne Byrkjeflot, Astri Holm, og Ronny Kjelsberg.  

Straks etter det gikk turen til utekonserten til støtte for Palestinske flyktninger med blant annet Gatas Parlament og Andreas Lines’ Vømmølband. Også ble det til slutt tid til litt sosialt samvær med styret i LO Trondheim, før jeg hooka opp med min bestevenninne, Mari.  

Gatas Parlament

Andreas Lines' Vømmølband

Kunne det vært en bedre 1. mai?

 Nei.